KR. 107.000.000.000,- SPØRSMÅLET: HVORFOR?

11. september 2020 Siste innlegg
share

Vi har 3 ledende lavpriskjeder i Norge – Rema, Kiwi og Extra. Til sammen har de sin klamme hånd over ca. 60% av et marked som omsatte for ca. 178 mrd. i 2019. Lavpriskjedenes del av denne kaken er dermed på ca. kr. 107 mrd.

De tjener penger alle sammen. Mye penger.

Vi i Enhver.no har sett nærmere på hvilke utslag konkurransesituasjonen har på prisene, vareutvalget og kvaliteten på varene som tilbys. I denne artikkelen fokuserer vi på priskonkurransen, eller fraværet av reell konkurranse om kundene.

Enhver.no har sammenliknet kjedenes priser i snart 8 år. Og vi ser et tydelig mønster: Prisene avviker i dag nesten ingenting fra den ene billigkjeden til den andre. Prisene har blitt så like at det nesten er komisk. I stadig flere uker blir resultatet uavgjort. På øret uavgjort.

I august prissjekket vi 106 forskjellige varer. Når vi summerte tallene for hele august endte Rema opp som rimeligste alternativ – 20 øre – TJUE ØRE foran Kiwi. Dette resultatet er ingen tilfeldighet. Det er et resultat av at kjedene åpenbart er tilfreds med å tilby samme vare til samme pris.

Det store spørsmålet er: Hvorfor?

Hvorfor kliner ingen til og senker prisen lavere enn konkurrentene for å – reelt sett – vinne kampen om prisbevisste kunder? Vi vet ikke hvor store markedsføringsbudsjetter den enkelte kjede har, men det pøses på med massive landsdekkende kampanjer som forteller oss at Rema synes “det enkle er det beste”, at Kiwi “aldri gir seg på pris” og at Extra “gjør det billig”.

Alle som kjenner bransjen vet at den vanlige forbruker ikke har mulighet til å manøvrere seg gjennom jungelen av dagligvarepriser.

Like priser burde ha vært det verst tenkelige alternativet for kjedene – og ikke den foretrukne strategien – når målet åpenbart er å tiltrekke seg flest mulig kunder.

Med mindre de har klekket ut en annen plan.

Vår påstand er at det må ligge en kalkulert plan bak. Vi tror ikke på gjentakende tilfeldigheter! Kampen om kundenes gunst skal ikke lenger vinnes gjennom lavest mulig priser. Den skal vinnes gjennom snedige reklamekampanjer som skal la kundene tro at nettopp deres kjede tilbyr de laveste prisene.

Noe vi vet at ikke stemmer i dagens marked.

Fra et forbrukerstandpunkt er det en fiendtlig plan. Pengene som pøses inn i markedsapparatet kan i stedet brukes til å sette ned prisene.

Ingen trenger å bekymre seg for at forbrukerne ikke skal få klar beskjed om hvem som er prisvinneren.

Det skal vi fortsette å ta oss av – uke for uke – hele året.

Ved å følge våre anbefalinger om hvor du bør handle vil den enkelte forbruker gi et tydelig signal om at prisen faktisk er viktig for hvor vi handler. 

Kjedene trenger motivasjon til å gå tilbake til start: “Priskrigen” skal ikke vinnes med mer reklame – den skal vinnes med lavest pris!

Et annet viktig spørsmål er om kjedene stopper på samme pris på grunn av at de alle er tilfreds med marginene? I så fall finnes det ingen priskrig – da står vi overfor et prissamarbeid – og det er “fali det”.

Vi kommer til å følge ekstra nøye med på om prisene fortsetter å følge hverandre som skygger. Og hvis vi over tid avdekker at prisene samkjøres vil vi gi klart og tydelig beskjed.